Hei Chuck.
Jeg tror, som mange av de andre her, at det viktigste er å være klar over hva man egentlig er villig til å ofre/satse for å få til det man vil. Da tenker jeg på familie, penger, tid, innsats og generell tilværelse seinere (pendling/type jobb etc.). Markedet er vanskelig å forutse, og man vil aldri få noen garanti på jobb før man starter.
Det er plass til de fleste som vil det nok, men det kan kreve at man har økonomi til å kunne starte med lav lønn i mindre selskaper, flytte utenlands, fly som instruktør i klubb/fallskjermhoppere/slepeflygning etc. Dersom man er villig til å ta det man får, til den prisen det har, og fortsatt har lyse dager og er fornøyd med yrkesvalget sitt. Da er det bare å begynne. Luftfarten har kommet for å bli.
For å finne ut av disse tingene før man begynner, kan det (som Guttn sier) være greit å se hvordan det ser ut på innsiden. Jeg gjorde det, og sparte samtidig opp 2/3 av utdanningskostnadene, for å skaffe meg større økonomisk frihet etterpå.
Paradoksalt nok i disse nedgangstider, er det mange jobber å velge i. Bl.a så trenger Avinor folk. Der er enkelte av utdanningene lønnet underveis. Så man får penger, en pen kompetanse å ta med seg videre, jobb, og evt. noe å falle tilbake på.
Studiepoeng kommer godt med, men det er også en grei løsning å evt. ta fag på universitetet etterpå samtidig som man jobber.
Jeg tror ikke vi har sett bunnen helt ennå, men det vil nok snu. Når vet man jo ikke, og om vi får en topp som kan samenliknes med den vi nettopp har sett er vel mer usikkert. Men da er det bare å gå den lange veien, og vente på tur
Anbefaler å ta en PPL mens du venter på å begynne, det er moro, lærerikt og motiverende å fly i klubb, og man får mange gode kontakter.