Dette handler om å endre selve utdannelsen; om å implementere de samme kravene til kunnskap og forskning som stilles til andre yrkesfag.
Og da kreves det betydelige midler, langt større midler enn når det drives ordinær utdanning (minus forskning). En tør minne om at F&U innen luftfart i stor grad drives av institusjoner hvor akademisk prestisje er underordnet egen økonomisk vinning. At UiT skal ha noen sjanse til å hevde seg på dette området --- neppe.
Uten ett Universitet og Statlige Forskningsmidler i ryggen er dette umulig å oppnå for tradisjonelle flyskoler. Hvor mye penger bruker NEAR og NAIA på forskning i året? Hvorfor skal forskning og undervisning absolutt foregå på forskjellige steder, når historien viser at den beste måten å øke kunnskap er nettopp gjennom denne kombinasjonen?
Hva er det som er den primære målsettingen? Utdanne kandidater? Forske (på områder som allerede er godt bevandret - eller under forskning av institusjoner med økonomisk ryggrad som UiT bare kan drømme om?).
I den grad utdanning er et mål, må det etableres et system hvor pengestrømmen kan følge studenten - som er praksis i all annen norsk utdanning på universitets- og høgskolenivå. Om studenten velger UiT, NEAR, Rørosfly, Luftfartsskolen - de ender opp med de samme sertifikater (dog ikke med en BA fra UiT, men _trenger_ man det for å fly rundt i verden? Så langt har det ikke vært noen nødvendighet).
Historien fra NAC og TFHS viser at de fleste får seg jobb med slike timer, men skulle man likevel måtte samle yttelige timer før man havner i høyresetet,så står man for første gang under beskyttelse av statens lånekasse i denne perioden, samt at man har ett vesentlig lavere lån enn man tidligere hadde i en slik situasjon.
Historien er basert på hvilke deler historiefortellerne vektlegger. At "de fleste får seg jobb med slike timer" er en variant som ikke stemmer helt overens med virkeligheten.
Pr. 2002/3 var situasjonen definitivt IKKE slik.
For ikke å nevne at man faktisk har en utdannelse, - en internasjonal annerkjent utdannelse med en BA tittel - med ytterlig kompetanse innenfor fag som administrasjon og ledelse. Det er vel ikke å ligge under bordet at en Chief Pilot eller en Director of Flight Operations ikke nødvendigvis hadde tatt skadde av noen timer med økonomi og personalledelse.... jeg vet ihvertfall om flere selskap hvor man gjerne skulle sett det.
Hvorvidt BA er en spesielt anerkjent utdannelse (kan kjøpes på ethvert gatehjørne i USA), er én ting. Et annet forhold er at det er få selskaper som er interessert i flygere som gjør noe særlig annet enn å fly. Om man har ambisjoner om å gå rett fra UiT til flygesjefstilling i en alder av knappe 20 år, kan det sikkert være en fordel med diverse eksamenspapirer som en sped erstatning for livserfaring og over tid ervervet kompetanse. Ingen har til nå tatt skade av å ta etterutdanning når det trengs.
Og forhåpentligvis vil en god "screening" på forhånd føre til at nettopp disse elevene vil kunne være blant
Quote:
..de første som vil få seg en flyjobb
Dette blir spennende. Hva skal screeningen legge vekt på? At man har evner som økonom? Personalansvarlig? Eller en variant av den screeningen som NAC hadde? Der var det jo høyst tilfeldig hva som kom gjennom ... nåløyet ble etterhvert stort nok til at kameler kunne passere da økonomien tilsa at flere studenter var en nødvendighet for å overleve.
For man har sett nok av eksempler på "piloter" som låner seg store beløp (heldigvis ikke fra mine skattekroner), for deretter å bruke 7 forsøk før de endelig består sine eksamener og check-rides, men oppdager til slutt at ingen bortsett fra de aller mest desperate selskapene ønsker dem på lønningslisten som ansvarlige for sine kunders liv.
Er det virkelig så mange av disse? Jeg har møtt en og annen, men majoriteten av mine kolleger består av folk som har arbeidet hardt, studert mye, arbeidet med mye forskjellig og til slutt endt opp med økonomisk mulighet til å gjennomføre flygerutdanningen. Den erfaringen de har fått med seg underveis, både gjennom andre studier og annet arbeid, har de ikke hatt vondt av. De har hele tiden jobbet hardt og dedikert mot målet. Ønsker man seg daffe piloter som i beste Ap-stil har blitt flasket opp av den norske stat, til en jobb de egentlig ikke er så interessert i?
Statlig finansiert trafikkflygerutdanning hvor man sitter igjen med et søtt, lite studielån etter 3 år, øker muligheten for at kandidater som er middels interesserte og middels (eller mindre) egnet, raser avgårde for å kjøpe seg en jet-rating etter endt utdanning. Økonomisk har man definitivt et bedre utgangspunkt enn en kandidat som har finansiert utdanningen selv. Man er jo tross alt BA med både økonomi- og personalkunnskaper, i tillegg til å være flyger utdannet ved et prestisjetungt universitet, og med 250 timer totaltid samt null praktisk erfaring i tettpakket europeisk luftrom er man selvsagt klar for å begynne å farte rundt i en jetmaskin.
For det er ingen menneskerett å være yrkespilot... selv om man har kjøpt seg ett sertifikat.
Det er ingen menneskerett å få staten (Ap) til å finansiere enhver utdanning man måtte ønske seg. Nå gjenstår det å se hvor lenge dette utdanningstilbudet overlever. Staten har en viss historikk med opprettelse/nedleggelse av trafikkflygerutdanninger.
Forøvrig er det mitt håp at Høgskolen i Nesna ved første anledning søker om statlig finansiert ballongførerutdanning, slik at vi gir alle muligheten til å velge også denne utdanningen, uavhengig av foreldres formue (sistnevnte sitat hørt fra fremtredende Ap-politiker i Troms ifbm. UiT/trafikkflygerutdanning).