Hei!
HC og CS:
Begynner å bli enige med dere om det meste. Denne jobben kan man velge å gjøre det beste ut av selv. Legger man seg på minimum er det stor sjanse for at man cruiser i gjennom en karriere uten de store utfordringene.
Legger man derimot terskelen høyere, holder seg oppdatert faglig gjennom hele karrieren, vil jeg påsta at man får en rikere arbeidssituasjon. For vi jobber utvilsomt i en bransje som hele tiden er i forandring, og vi jobber i et 3D yrke. Jeg sier ikke at man behøver å være rakettforsker for å trives i denne jobben, men det hjelper med litt genuin interesse for yrket og teknologien. Legger man seg på "apejobb" linja tror jeg fort man vil kjede seg.
Ingridel:
Jeg mener bestemt at du har fått mange gode råd her. Jeg brukte selv pprune for 7-8 år siden når jeg begynte å planlegge. Gode råd og ståpå vilje har forhåpentligvis gitt meg en jobb for resten av karrieren. Samtlige råd har vært repetert, men vil likevel trekke frem to andre:
-Du er sjelden garantert jobb etter en utdannelse. Min beste venn er nylig ferdig med hovedfag i sos.øk., og han jobber ikke som statsminister for å si det slik! (Og ikke med øk, heller). Jeg sier ikke at det er feil med flere ben å stå på, men vil du fly så fly! Jeg har
pr i dag ikke annen utdannelse, men vurderer det sterkt. Ikke for at jeg ser for meg en annen karriere, men for å gjøre noe annet
-Kom deg inn i bransjen så raskt som mulig. Pensjon er viktigere enn vi unge i bransjen tror. Jeg har dessverre flere eksempler på kollegaer med fripoliser her og der, som når de runder 60 år, får det tøft økonomisk. 30 års opptjeningstid er det vanligste, og bytter man selskap i løpet av karrieren er det vanlig å begynne med ny opptjening (gjelder ikke ved flytting innen samme konsern, eks. SAS-gruppen).
Lykke til
rgds
