En sidekommentar der...
Reglene er like for alle, men det viser seg at det bare var 2 selskap som leverte anbud på Lofoten ruteområde. Det ene hadde levert kun på pris, basert på forrige anbudsperiodes kjøp av flyreiser fra Statens side. Dessverre hadde ikke dette selskapet gjort annet enn å se på hva slags flytype som har blitt brukt de siste 20 åreneog antatt at "fly er fly" og da skulle de klare det samme uten mye mer om og men
... Men nå viser det seg at man var milevis unna å klare dette og har brukt Tilsynet som et rent konsulentfirma (ref tilsynets eget vurderingsbrev sendt til SD). Hadde man sett på anbudskriteriene for forrige anbud så hadde man sikkert oppdaget flere ting og da hadde forutsetningene for oppstart vært tilstede. Altså, det lønner seg alltid å gjøre hjemmeleksa si
.
1. Ett selskap har utstyret installert, og det er det samme selskap som i samarbeid med Tilsynet, Avinor, Bombardier, Universal og Transport Canada som har utviklet det i den hensikt å bedre flysikkerheten.
2. Dette strides det litt om... Men nå er verden engang slik at alt har en pris, dvs alt kan kjøpes bare man bestiller nok til å ta opp produksjonen eller betaler det det koste vil for noen få varer.
3. Det stemmer. Tilsvarende presisjonsinnflyging måtte nødvendigvis ha vært ILS, men det finnes ikke på kortbanenettet (med kanskje ett unntak). Derfor ble SCAT-1 bygd, for å gi høyere sikkerhetsnivå til kortbanenettet.
Men nå er vel det meste said and done, og det er vel mer snakk om erstatningssak mot SD fra DAT siden de har brukt tid, penger og ressurser i sitt forsøk å få til dette. Resultatet av SCAT-1 eller tilsvarende blir at dette forsvinner fra neste anbud har jeg hørt. Altså er man tilbake til der man var, og kravet til sikkerhet vs innflyging ersom den har vært tidligere.
Utrolig rotete prosess fra SDs side
