Ja, vi har nå en gang forskjellige synspunkter på hva som er bra eller ikke. Tidligere gikk man fra flyskole til air taxi eller instruksjon, til turboprop for å til slutt søke jobber på jetfly siden man da var en godt erfaren pilot. Dette ble vel brått snudd etter september 2001, da markedet kollapset totalt og veldig mange ble i beitet for en pilotjobb. Lowcost fikk sin oppblomstring da de kunne velge og vrake i flust av piloter som gjerne kunne selge halve slekta, deres sjeler, i tillegg sin egen, for å kunne få en jobb. Fast forward ca 8 år og tendensen er der fortsatt, dessverre, men samtidig er det mange som innser at det er livskvalitet som er det som egentlig gjelder. Det har vel alltid vært sånn, men det har tradisjonelt vært synonymt med longhaul og jet. Man kan fortsatt finne flere selskap som kan tilby god livskvalitet i tillegg til godtgjøringer, pensjonsordninger og andre goder som man kan flotte seg med. Fellesnevneren for disse selskapene er gjerne at de har noe krevende opptaksprøver (men det kommer jo litt an på hvem man spør..), og at rekrutteringen ikke skjer hver måned i hopetall. En av grunnene til dette er at folk trives veldig godt (ref BoeingDreamer), og vet hva man har å forholde seg til. Langsiktig planlegging av livet er ikke enkelt i luftfart, men dog...
Det jeg
prøver å si er at man ikke nødvendigvis trenger en jet-jobb for å ha et godt liv. Mange faktorer spiller inn, og det rekrutteres annerledes enn tidligere. Noen bruker lowcost operatører for å få seg tid på jet for så å kunne søke hos de større, tunge, tradisjonelle selskap. De må da gjerne ut med større summer for en typerating til en lowcost, men kanskje de mener det er verdt det hvis de når dit de senere ønsker.