Tunfisk; du blander epler og pærer her. I Norge har vi en distriktspolitikk som skal sørge for fortsatt bosetting i det såkalte utkant-Norge, og en jevnere fordeling av befolkningen (eller noe sånt). Derfor har vi Gardermoen og Kyllingmarkene. I forbindelse med dette og tildelingen av kontrakter, stiller Staten krav til en viss setekapasitet og/eller antall avganger fra gitte plasser og innen gitte ruteområder. Det ville aldri vært mulig å opprettholde dagens rutetilbud bare ved hjelp av billettinntekter, og samtidig sikret ev viss standard på både selve operasjonen, utstyret, besetningene osv. Ved en 100% konkurransebasert struktur ville mange lokalsamfunn fått betraktelig dårligere rutetilbud og mest sannsynlig høyere billettepriser. Widerøe ville sagt morna' Jens til ulønnsomme ruter, og man ville fått et virvar av mer eller mindre seriøse aktører, en sosial dumping av luftfartsansatte, og dårligere sikkerhet pga av dårligere utstyr og dårligere opplæring.
Et annet innlegg tidligere her på tråden ramser opp noen hendelser som WF har hatt - de fleste for nokså lenge siden. Jeg vet ikke hva dette innlegget egentlig skulle vise, annet enn at man før i tiden hadde dårlig utstyr, en uheldig company culture, og at været fremdeles skaper mange utfordringer. Er det dette vi vil tilbake til da kanskje? I de seinere år har Widerøe jobbet knallhardt med å skape en god Company Culture, skaffe nytt utstyr, bedre kvaliteten på treningen, utvikle SOP-er, CRM-kurs, operative arbeidsutvalg, bedre HMS osv. Luftfartstilsynet har aldri hatt peiling på hva som skjer i norsk luftfart. De er kompetanseløse blindtarmer, og er mest opptatt av om du har signert medical-en og betalt gebyrene dine i tide. Derfor kunne selskap a-la XXXX (tenk på en figur i Rosa Panter-filmene og fyll inn et navn) operere tilnærmet uhindret i årevis. Vattnisser av rang, eller som min (meget) gamle navigasjonslærer kalte dem; såpekokere.
Men tilbake til lista: Den siste hendelsen på HFT viser hvor stor risiko det er forbundet med denne operasjonen. En Dash-8 på ganske mange tonn ble slengt i bakken uten at crewet kunne gjøre noe. Det var en ganske vanlig dag på HFT, og værsituasjonen tilsa ikke at noe uvanlig var i gjære.
Min personlige mening er for det første at vi ville hatt betraktelig flere hendelser hvis gud og hvermannsen fikk starte ruter på kryss og tvers på Vestlandet og i Nord-Norge, og for det andre at all den tid man på død og liv skal ha disse flyplassene åpne og utformet slik de faktisk er, må man akseptere at risikoen er vesentlig høyere enn "normale" plasser. Ulykker er uunngåelige i det lange løp. Dette er statistikk, og jeg er pragmatisk nok til å innse dette. **** happens when you party naked, og vi kan ikke lage en SOP som hindrer et polarlavtrykk fra å riste Finnmark i filler. Så forteller historien oss følgende: Jo dårligere økonomi - desto større sjanser tar man. Fact of life. Konkurranse for enhver pris?
Spørsmålet blir da; hvordan minimerer vi risikoen og sørger for at det går lengst mulig tid melom hver gang noe går galt? Ved å åpne slusene for alt og alle, eller ved å sørge for å ha en stabil og erfaren arbeidsstokk med nytt og skikkelig utstyr; en arbeidsgiver som har stått for utviklingen av SCAT-1 (Luftis satt som vanlig på rævva og krevde inn latterlig høye PPL-gebyrer i stedet for å gjøre noe fornuftig, mens WF bladde opp millionene, stilte crew og fly til disposisjon for
prøveflyginger osv.), som har dual-GPS-basert P-RNAV og flyr GPS/FMS-approacher, som har performance-computere, som trener sine crew dobbelt så mye som de andre (flere dager i simmen per år), har egen navigasjons- og performanceavdeling med Pans-Ops-eksperter, før nevnte operative arbeidsutvalg osv. Jeg ser ikke helt hvor NOEX skal bidra i denne sammenheng.
De greiene Tunfisk snakker om borte i Canada er jo bare noen lokale helter med bomber jackets som har skrapet sammen til en utgammel Convair, DC-3 eller Beaver og surrer rundt med underbetalte time-samlere bak spakene, evt flyr deler for oljeselskapene som jo betaler gjennom nesa for dette. Til og med Air Canada Jazz, som er en del av et "ordentlig" selskap, har ufattelig dårlige vilkår. Jeg har fløyet med Jazz og snakket med noen av pilotene. Jeg har også fløyet med West Coast Air mellom Victoria-Vancouver, og de hadde heller ikke de helt grandiose levevilkårene. Billettprisene var forresten sammenlignbare med WFs Happy-billetter. WFs Norge-rundt-billett er forresten et unikt tilbud, muliggjort kun fordi de faktisk flyr Norge rundt.
Better, quicker, cheaper ble
prøvd av NASA for ikke lenge siden. Det gikk ikke så bra. Vil man ha kvalitet - noe kortbanenettet krever fordi risikoen er såpass høy, da skal man ikke spare på kronene.
La oss nå si at NOEX fyrer igang ei rute "direkte" Oslo. Widerøe mister pax, og vil dermed bare øke prisen på anbudet neste gang. Eventuellt finner man ut at det ikke er grunnlag for mer enn 1 avgang per dag til Bodø. Hvem har da tapt på dette?
Men for all del - ei direkterute har og der kommer nok ikke til å rasere alt, bare man ikke slipper løst alt og lar det stå til.