Men, la oss nå si at selskap X trenger piloter til flytype A og betaler utsjekken for pilotene. De må da betale en eller annen form for lønn til pilotene pluss arbeidsgiver avgift osv. La oss si f.eks kurs 100.000kr, lønn 30 dager x 1000kr(?) pluss arbeidsgiver avgift (14,1%)= 34230kr + 100.000kr + hotell? osv.
La oss sammenlikne epler med epler og pærer med pærer: for at de to regnestykkene (betale selv vs. selskapet betaler) må de jo ha samme forutsetninger. Dvs at enten så får vi ta med lønn (evt tapt arbeidsinntekt) i begge regnestykkene, eller ikke i noen av dem.
I tillegg må selskap X da ha en TRTO godkjennelse eller en avtale med en ekstern leverandør som også vil koste dem en god slump med penger. Dertil må kurset administreres og det må brukes midler på admin personell osv. La oss si at det koster selskapet 200.000kr.
Igjen må vi ikke blande epler og pærer: dersom det er OK for selskapet at du kommer med en rating "utenifra", så burde den ratingen være like god om den er fakturert deg eller om den er fakturert selskapet. Selskapets administrasjonskonstnader blir kun regnskapsføring og faktisk betaling, noe jeg vil anta kan gjøres i de fleste selskaper uten spesielt høye økte kostnader.
Pilotene får utsjekken og begynner på lønnstrinn 1. betaler normal skatt, si 37% og tjener det året 250.000kr brutto og betaler 92.500kr i skatt netto lønn blir da 157.500kr
For å forenkle det hele blir man enige om at pilotene betaler utsjekk på A selv og får 100.000kr mer i årslønn. Pilotene som selvfølgelig ikke er formuende må ta opp lån og skal betale tilbake lånet over 5år. Effektiv rente på 10% utgjør da 2100kr
pr mnd. Med samme skatt som tidligere blir da netto lønn 350.000kr (brutto) - Skatt (37%) 129.500kr =220500kr
Så skal man trekke fra lånet 2100kr x 12= 25200kr og da sitter man igjen med 195.300kr.
Her har du forsåvidt rett, men med noen modifikasjoner: Selv om du har høyere lønn, har du også nå 80.000 (4/5 av 100.000, etter 1 av 5 år) i gjeld. Videre er regnestykket ditt også basert på den antagelsen at årslønna øker med det ratingen koster. Så dersom ratingen koster 100.000, er alternativet for selskapet å betale deg 100.000 ekstra i lønn + pensjonmidler + arbeidsgiveravgift for det beløpet -- HVERT ÅR! Så hvis man regner på dette over 5 år, vil det koste selskapet 570.500 + pensjonsmidler + lønnsøkninger!
Alternativet for selskapet er en engangsinvestering på 100.000 + muligens noe administrasjon som nevnt.
Så ja, dette er gullkantet
i forhold til alternativet. For hvis man snur det på hodet, og sier at "vi trekker deg 100.000 i lønn HVERT ÅR for å betale ratingen din", skjønner man med en gang at dette er dårlig deal for deg.
Spørsmålet blir så: hvor realistiske er da disse tallene? Alternativet med lav lønn og rating inkludert er jo her så dårlig at ingen vil velge dette -- dvs at selskapet er villig til å bruke den summen som økt lønn over tid jo er. Videre medfører dette at det burde være mulig for selskapet å tilby "rating inkludert" for kun en moderat lønnsreduksjon (si f.eks. 20.000 i året), da evt mot bonding for å sikre seg mot "få-en-rating-og-stikk-piloter".
Summa sumarum: med reell nettolønn til piloten og alle andre ting likt, vil det i sum være gunstigst for selskapet at selskapet betaler ratingen, fordi kostnaden til denne ikke da blir belagt med skatt, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Så når en "høyere lønn" blir tilbudt mot å komme med rating, og det virker gunstigere enn alternativet, tilsier all fornuft at det er "smoke and mirrors": det er bare alternativet som er så innihelvete underbydd, at ingen ved sine fulle fem vil vurdere det engang. Resultatet blir at selskapet betaler ca den lønnen de uansett kunne betalt, men slipper å legge ut for kostnaden til ratingen. Piloten tror de har gjort et scoop, fordi sammenlikningsgrunnlaget er helt urealistisk, og vinneren blir staten, fordi de får inn både mer arbeidsgiveravgift og personskatt.
Edit: noe omskrevet.
Edit2: alternativ konklusjon dersom den over ble litt rotete: Selskapet ABC trenger en gruppe piloter, og har budsjettert med X kroner til pilotkonstnader. De fordeler X kroner til å betale ratinger (som renter+avdrag på et lån til å finansiere dette, med løpetid på f.eks. 3 år), og resten går til lønn.
Selskapet DEF har også X kroner de skal bruke til pilotkostnader, og velger å gi alt som lønn, dvs at alt må betales arbeidsgiveravgift+pensjonskostnader på. De får altså høyere utgifter til dette enn selskapet ABC, men pilotene får noe mer lønn, men betaler dermed også mer skatt.
Pilotene til ABC og DEF går begge på typeratingkurs hos treningstilbyderen GHI. GHI fakturerer en gitt sum
pr deltaker, enten til ABC-selskapet eller direkte til DEF-pilotene.
Nettolønnen til pilotene blir, som vi skjønner X - det staten skal ha - typeratingkurs til GHI treningssenter. Når førstnevnte og sistnevnte er like, og DEF-selskapet+pilotene betaler mer til staten, ser vi at ABC-pilotene sitter igjen med mer penger til syvende og sist.