Javelja, da begynner innleggene og kommentarene og bli lengre, dypere og mer verdifulle for ungdommer som søker råd om akkurat dette: Skal man, eller skal man/tør man ikke...?
Siste taler, Mr. Esteindal kjenner jeg godt og han har vært heldig med jobbsituasjon..(Kunne godt tenkt meg å jobbet der ja,)
Jeg digget maks på flyskolen og var nok blandt de mer entusiastiske der, men etter det ble jeg mer og mer skuffet. Etter noen år måtte jeg innrömme for meg selv at yrkesvalget var en tabbe.
Ser ut som forventningene var for store og det var vel mere et personlig problem enn noe gærnt med jobben eller bransjen...?
At det blir rutine med årene er vel naturlig og det er ikke bare gull og roser hver dag. Har selv hatt noen ned-turer i denne bransjen, men kan aldrig si at det har vært kjedelig: Etter 19 flygerjobber, inkludert jobb i verdens minste flyselskap og jobb i verdens største selskap har jeg sett en god del av bransjen fra innsiden.
Hadde jeg hatt valget som 18 åring om igjen, så hadde jeg nok hoppet på det igjen, men ville gjort engoddel annderledes eller forskjellig må vite..
Hvis man kjeder livet av seg i en godt betalt flygerjobb, da kan det kanskje være noe mere underliggende enn jobben...?
Min jobb for tiden som styrmann på B-757 og B-767 er kanskje også meget rutinemessig og det er lite som skjer av "spennende" ting, men det passer meg helt utmerket..Hadde mere enn nok spenning med å fly bush i Alaska hvor man tok av med 20 knops tailwind og landet i 30 knops sidevind med Cessna 207 på grusstriper og mye annen spennende flyging med DC-3 på sandstrender, osv, osv.
Spenningen nu for tiden ligger mere på fritiden, seiler båten min på Bahamas på fridagene og har en liten "business" på si hvor jeg pusler med båter og slikt for en liten bi-inntekt.
Ingenting å klage på her i gården og livet blir bare bedre..
[QUOTE][Jeg gikk flyskole og startet i godt betalt airlinejobb bare et par måneder etter at jeg var ferdig på skolen. Jeg flyr i dag jetkjerrer på betingelser som, ihvertfall lönnsmessig, er blandt Europas beste. Jeg har definitivt hatt en enkel vei, rent innsatsmessig, til der jeg er i dag.
/QUOTE]
Det høres helt utrolig ut at man starter i godt betalt airlinerjobb et par måneder etter flyskolen...Fikk du hjelp av Gud, eller hadde du bilder av sjefen i et fjøs.?
Noen blir kanskje flygere fordi opptaksprøver hos en flyskole viser at man er kvalifisert til tross for at man ikke er så vandt med å lykkes i slike sammenhenger. Kanskje man til og med får vite at man er spesielt egnet om skolen virkelig ønsker pengene kandidaten kan hoste opp i lån.
Bingo, det kan nok være noe av det ja..
Så noe av det gjennom årene, at mange som kanskje skulle ha valgt et annet yrke men havnet på flyskole forde bankkontoen kvalifiserte..Har også hatt noe krangel med minst en eier av en flyskole om det.
Responsen var: Well, we have to make a living somehow..
Det var kanskje et meget ekstremt tilfelle, en skole i Florida hadde tatt inn en elev som var nærmest åndsvak, han gikk på spesialskole for trege barn og ble nektet bilsertifikat, noe som skal mye til i USA.
Uansett, foreldrene var styrtrike og ville at junior skulle fly privathelikopteret.
Jeg ble satt som instruktør for denne 19 åringen som hadde tankegang som en snill 9 åring. Fikk endel press på meg for å sende pjokken solo, men nektet hver gang.
Nåja, dette er kanskje ikke relevant, men tok det med likevel som et eksempel på at det kan gå over stokk og stein på sivile flyskoler, spesielt i USA.
Du kommer til å se at mange gir opp underveis. Noen ryker på en smell, sånn er det alltid, og andre mister motet etterhvert, og andre har startet utdannelsen halvhjertet etter å ha sett Top Gun på Blu-Ray. Over halvparten av de jeg gikk sammen med flyr ikke idag. De ga opp.
Det er nok slik på de fleste sivile flyskolene, mange dropper ut av forskjellige grunner og før man melder seg på er det best å ta en god titt i speilet og spørre om man virkelig vil gå gjennom "hell and high water" for å få til dette.
I dag ser jeg at nesten ingen av mine(mange) kolleger som er gått lei forlengst, tör å fortelle omverden om det. Det er vanskelig nok å innrömme det for seg selv, og enda verre å fortelle andre om det. Man vil nok aldri se noen Flynyttartikkel om emnet.
Tør å fortelle omverden? Sitter man på en stor mørk hemmlighet som må skjules fra omverden for alle pengene...?
De fleste som er møkkalei av denne bransjen er de som jobber i selskap som har store finansielle problemer og som har tatt lønnskutt og nedgraderinger og gått gjennom konkurser med følgende skilsmisser osv, osv.
(Tenk her Eastern/Braniff/Pan-Am for endel år siden og United og USAir med flere disse dager)
Har selv vært i den situasjonen og ble møkka lei og ville selge hus og bil og bare seile inn i solnedgangen. Kona ville ha skilsmisse og jeg begynte å drikke kraftig før jeg tok meg selv i nakken og ryddet opp i livet og dro tilbake til flybransjen og tok nåværende jobb..Som virket bra en stund til jeg ble permitert etter 9/11 og så begynte det på nytt med arbeidsledighet et år før det ble ny jobb og begynne fra begynnelsen og jobb seg oppover igjen..
De som derimot hadde flaks og begynte jobb i et stødig selkap som har holdt seg på bena gjennom tykt og tynt, bør ikke klage.
Nåja, dette ble kanskje noe rambling, men som sagt, man har mye personlig erfaring i denne bransjen. Tviler på at de fleste som sitter godt i det ruger på en dyster hemmlighet som de ikke tør å fortelle omverden.
Derfor havner mange drømmere i elendigheten forde ingen yrkesflygere turde fortelle sannheten om hvordan denne jobben EGENTLIG er..
Neida, så gærnt er det da ikke...Lighten up..
