Tower Dog, regional guy og freightdog,
trivelig at dere "plukket opp hansken". Siden jeg startet det hele; I motsetning til dere hadde jeg 10-11 fine år i gamlelandet med Skyvan, F27 og 737 i et selskap med en personalpolitikk og samhørighet blant de ansatte som jeg ikke har sett i andre selskaper senere. Det var kortbaner i Nord-Norge og grusbane i Kautokeino med Skyvan, Røde Kors oppdrag i Pakistan og Afghanistan med F27 og opp og ned til Bardufoss for Forsvaret samt Middelhavet med 737. Men det var også norsk skatt og norsk prispolitikk.
Men så plutselig en dag kom tilbudet om jobb i utlandet. Fast jobb som cargopilot i et av Europas store på området. Pendlet fra gamlelandet og syntes alt var bare helt topp..............Inntil, etter noen år, nattflyving på kryss og tverrs av Europa gjorde at posene under øynene ble store som shoppingposene hos Rema1000. Og i motsetning til i Norge hvor man hadde følelsen av å jobbe i en vernet bedrift, så var det maksimum timeutnyttelse og minimum hvile. For en som var vant med flygerforening, kollektivavtale og spisepauser ble møtet med Europa, møtet med en helt annen arbeidskultur og arbeidsmoral. En noe annen verden, men en verden som nok sakte, men sikkert kryper nordover med årene.
Og så har det vært flere år som "contract pilot" på 737. Har jobbet både gjennom Crew Leasing Agencies og direkte med et par selskaper. Personlig, så har disse årene vært utrolig utfordrende og lærerik. 8 forskjellige selskaper betyr 8 forskjellige baser, 8 forskjellige SOPs en haug med nye og trivelige (og mindre trivelige) kolleger og destinasjoner. Usikkert å jobbe på tidsbestemte kontrakter? Tja, hvor sikkert er det i dag å jobbe på fast kontrakt?
Jeg tør nesten å påstå at jeg har lært Europeisk luftfart å kjenne på en måte jeg aldri ville ha fått anledning til dersom jeg hadde blitt i Norge. Og nå, 13 år etter at man signerte ut av Folkeregisteret i Norge, så har man satt seg fast midt i Europa hvor de positive sidene overskygger de negative. Så her blir man til tross for at det er lenge mellom hver gang man hører og ser storhavet slå inn over fjærasteinene. Og midnattsola, ja, den ser man den ene gangen i året man tar turen til landet hvor en kopp kaffe koster omkring 60 kroner på en kafe.
Men patriot det er man, og det norske flagget henger på flaggstanga her midt i Europa.